torsdag 30. juni 2011

Demokratiets redning.



Den eneste måten å bevare demokratiet er å begrense stemmeretten til rettroende katolikker. Kjempeide!

Nei, vent. Paven som verdensdiktator! Enda bedre ide!

onsdag 22. juni 2011

Er jeg en døende rase?

At homofili eksisterer kan fra et evolusjonært perspektiv synes som et paradoks gitt at det er rimelig å tenke at homoseksuell atferd reduserer "fitness", altså at de har lavere sjanse for å reprodusere seg og dermed føre genene videre. Hvorfor er homofili et trekk som videreføres i populasjonen når det er mest intuitivt å tenke seg at personer med "homo-gener" vil bli selektert bort?

Det eksisterer en rekke hypoteser som prøver å forklare eksistensen av "homo-gener". Noen av teoriene virker spekulative, og det virker som de kan være vanskelig å falsifisere.

Den mest overbevisende studien (Camperio-Ciani, Corna og Capiluppi, 2004) finner at slektningene til mødre med mannlige homofile barn er mer fruktbare enn mødre uten mannlige homofile barn. Det betyr at "homo-genene" kan øke fitness hos kvinner på en eller annen måte.

Grunnen til at jeg ble intressert i dette akkurat nå var dette blogg-innlegget av Jeremy Yoder. Etter å ha oppsummert forskningen konkluderer han på denne måten:

In the end, however, this is mostly storytelling--lots of possibilities, but much less hard data. What we need to test many of these ideas is detailed records of the total reproductive fitness of sexual minorities in specific social contexts--especially societies approximating the ones formed by our earliest human ancestors. The best we can say without this is that many societal contexts could have made the apparent fitness cost to same-sex attraction smaller than it appears at first glance.

Hvis terapeut-karrieren min ender i dass, kan jeg se for meg at dette er et felt jeg kunne interessert meg for.

Edit: Her ("Why Gays Don't Go Extinct") er en veldig god artikkel som oppsummerer de siste funnene mye bedre enn hva jeg har gjort.

Edit 2:

mandag 20. juni 2011

fredag 17. juni 2011

Fritt ord


Nina Karin Monsen er gærn. Det visste vi fra før, men nå når hun nye høyder av galskap. Homofile er "voksne med identitets problemer (sic)", og har en levealder "omtrent på nivå med alkoholikere". Homofile har ikke sex, de "praktiserer gjensidig onani".

*grøss*

Nina Karin Monsen mener hevder at politikere "lever i fortiden, der de gnager på gamle ideologiske kjøttben", mens hun selv i høyeste grad er et gufs fra fortiden. Hun har et syn på homofili som har vært avleggs siden slutten av 1800-tallet.
Til å være så opptatt av at homofili strider mot skaperordenen, holder hun seg i liten grad informert om hva andre dyr enn mennesket holder på med i halmen.

Kronikken er usammenhengende, på grensen til det psykotiske, og jeg har store problemer med å skjønne logikken i argumentasjonsrekken hennes selv når jeg tar utgangspunkt i at premissene er valide. En trøst er at de eneste som er gærne nok til å trykke galskapen er idag.no.

tirsdag 14. juni 2011

mandag 13. juni 2011

Grandma and Baby - Day at the park

Cassini

Chris Abbas har satt sammen en video av bilder tatt av romsonden Cassini. Bildene er, såvidt jeg forstår, ikke fiksa på for å fjerne effekter av kosmisk stråling eller andre kosmetiske feil, hvilket gir videoen et meget interessant preg.

HD og fullskjerm anbefales.

CASSINI MISSION from Chris Abbas on Vimeo.

OCD Santa


Fra Savagechickens.com

søndag 12. juni 2011

Inspirational kid

Jeg er ganske sikker på at guttungen her har store muligheter for å gjøre en karriere på å holde motivasjonskurs for bedrifter.



Thumbs up for rock and roll!

lørdag 11. juni 2011

torsdag 9. juni 2011

Björk vs. Dawn



Stille når gruppe

Man sier ikke nei når trommen kaller.



Innføring i placeboeffekten

Jeg er enda ikke overbevist om at psykoterapi er mer enn placebo.

Den tredje bølgen

Den "tredje bølgen", som i følge Wikipedia inkluderer dialektisk atferdsterapi (DBT), funksjonell analytisk psykoterapimindfullness-basert kognitv terapi og Acceptance and commitment therapy (ACT), er en spennende utvikling innenfor kognitiv atferdsterapi.

Jeg ble nettopp ferdig med å selvhjelpsboken Å leve et liv, ikke vinne en krig skrevet av den svenske psykologen Anna Kåver. Såvidt jeg forstår er hun hovedsakelig skolert innen DBT, men synes å trekke endel inspirasjon fra ACT. Boka er lett å lese, helt fri for akademisk-psykologisk sjargong, og har som mål å gi leseren en innføring i aksept som mestringsstrategi. Jeg tror godt jeg kunne komme til å anbefale boka som supplement til psykoterapi, men jeg er usikker på hvor sterkt den står alene.

Imidlertid, når jeg leser om disse ulike tilnærmingene så merker jeg at min skeptiske sans blir høyt aktivert. Jeg tror det er flere grunner til det. Det mest åpenbare er kanskje at det er dårlig med RCT-studier (av ulike forskergrupper) med høy kvalitet som viser åpenbare fordeler sammenlignet med god, gammeldags CBT. Videre reagerer jeg på antydningene om at tilnærmingene funker like bra mot alle typer problematikk -- optimisme er fint, men det får være grenser. Tilløpene til kultiske tilstander innenfor flere av retningene gjør heller ikke saken noe bedre. Til slutt, og dette er helt klart fordomsfullt av meg, så gjør assosiasjonene til New Age og østlig filosofi til at jeg fort får litt gulp i munnen.

Når det er sagt, får jeg en følelse av at det er noe inuitivt riktig ved disse tilnærmingene. Jeg tenker at jeg må sette meg mer inn i det før jeg feller den avgjørende dommen.

Edit: ACTs talk-side på Wikipedia er ganske interessant. Det virker som at Steve Hayes selv har lagt inn mye av innholdet i artikelen. Wikipedia har jo som kjent en "no original research"-policy, som gjør at andre brukere reagerer når han henviser til forskningsartikler skrevet av ham selv. Morsomt.

Kyr og kyr og kyr

Jeg hadde helt glemt at jeg hadde opprettet en blogg. Regner med at det var noe jeg gjorde før eksamen en gang for å ha en unnskyldning til å ikke lese.