Det eksisterer en rekke hypoteser som prøver å forklare eksistensen av "homo-gener". Noen av teoriene virker spekulative, og det virker som de kan være vanskelig å falsifisere.
Den mest overbevisende studien (Camperio-Ciani, Corna og Capiluppi, 2004) finner at slektningene til mødre med mannlige homofile barn er mer fruktbare enn mødre uten mannlige homofile barn. Det betyr at "homo-genene" kan øke fitness hos kvinner på en eller annen måte.
Grunnen til at jeg ble intressert i dette akkurat nå var dette blogg-innlegget av Jeremy Yoder. Etter å ha oppsummert forskningen konkluderer han på denne måten:
In the end, however, this is mostly storytelling--lots of possibilities, but much less hard data. What we need to test many of these ideas is detailed records of the total reproductive fitness of sexual minorities in specific social contexts--especially societies approximating the ones formed by our earliest human ancestors. The best we can say without this is that many societal contexts could have made the apparent fitness cost to same-sex attraction smaller than it appears at first glance.
Hvis terapeut-karrieren min ender i dass, kan jeg se for meg at dette er et felt jeg kunne interessert meg for.
Edit: Her ("Why Gays Don't Go Extinct") er en veldig god artikkel som oppsummerer de siste funnene mye bedre enn hva jeg har gjort.
Edit 2:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar